Hvor mange ord bruker vi egentlig i løpet av en dag uten å tenke over hva de betyr?
Vi voksne tar ofte for gitt at barn forstår “helt vanlige” ord og begreper. Ord som beskriver egenskaper, størrelser, plasseringer og sammenhenger. Men hva skjer når disse begrepene ikke er på plass?
Dersom et barn strever med matematikk vil det være helt naturlig å starte med å kartlegge barnets forståelse for grunnleggende begreper. Gjennom arbeidet mitt møter jeg mange elever som strever med å forstå ord og uttrykk vi tror at de kjenner til. Noen har forstått innholdet, men mangler ordet som beskriver det. Andre kjenner kanskje ordet, men har ikke helt forstått hva det betyr.
Det kan virke som om mange av disse begrepene rett og slett har fått mindre plass i barnas hverdag. Ord vi tidligere har regnet som naturlige hverdagsord, er kanskje ikke lenger like selvfølgelige. Noen av dem må i større grad læres på skolen, og kan dermed minne mer om det vi kaller allmenne akademiske ord. Og her er det noe interessant. Det er nettopp disse allmenne akademiske ordene som viser seg å få minst plass i undervisningen. Og hvis stadig flere av ordene vi tidligere regnet som hverdagsord, også må læres på skolen, blir utfordringen enda større. Disse ordene legger grunnlaget for overgangen til fagspråk.
Dette gjelder langt mer enn matematikk. Begreper er viktige for å forstå beskjeder, følge forklaringer, se sammenhenger og sette ord på egne tanker. De er en viktig del av grunnlaget for all læring. For hvordan skal vi kunne lære noe nytt dersom vi ikke forstår ordene som brukes til å forklare det?
Og det holder ikke nødvendigvis å forklare hva et ord betyr. Barn trenger å erfare, utforske, sammenligne og bruke begrepene i ulike sammenhenger. Det er gjennom slike erfaringer at ordene gradvis får innhold og mening.
Og så må vi ikke glemme hvor viktig det er å lese for barna våre. Gjennom bøker møter barn ord og uttrykk de kanskje sjelden hører i vanlige samtaler. I kampanjen “Takk for at du leser for meg” trekkes det fram anslag om at 17-åringer som har lest eller blitt lest mye for, kan ha et ordforråd på 50 000 ord. Til sammenligning anslås ordforrådet til 15 000 ord hos dem som i liten grad har lest eller blitt lest for. Det sier litt om hvor viktig lesing kan være for språkutviklingen. Gjennom høytlesing og samtaler om det vi leser, får barna mulighet til å møte nye ord, stille spørsmål og utvikle forståelsen av begrepene.
Jeg tror vi har mye å hente på å bli mer bevisste på språket vi bruker sammen med barn, både på skolen og hjemme. Ikke nødvendigvis gjennom egne økter med begrepstrening, men ved å snakke, forklare, sammenligne og utforske verden rundt oss. Og det er jo i og for seg egne økter med begrepstrening.
Kilder og inspirasjon
Gyldendal: Takk for at du leser for meg (se video)
Johnsen, A. L. & Natås, E. (2018): Hvordan fatte matte – løsningen er enklere enn du tror (om boka)
Kjelsaas, I. (2022): Ord- og begrepslæring i et andrespråklig perspektiv. I Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer (om boka)
Statped: Dynamisk kartlegging i matematikk (les her)